Last updated: 11 hours ago
Bjarte Edland er en artist som lager og synger egne viser og blues på norsk, jærsk dialekt. Bruker gitar i åpen D og vanlig tuning og trampedus. Spiller av og til alene, men også i duoen Steel'n Pole med John Josefsen. Er også vokalist i bandet Bjarte’s Liste, hvor han synger på jærsk.
The Wilhelmsens sier blant annet følgende i anmeldelse av platen Nye Funderinga fra 2016:
"Han minner meg om så mange hedersmenn, at jeg finner det håpløst å begynne med en eventuell oppramsing. Jeg kan likevel fort si at at han minner meg om en fyr jeg ofte var på konsert med på '90-tallet, og den mannen (den Østerikeren) heter Hans Theessink. Bjarte har den samme gitarstilen som Hans, selv om han har noen egne knep som gjør at tonene blir hengende igjen i lufta på en helt egen måte, egentlig lenge etter at de oppstod.
Tekstmessig er mannen en kløpper der han funderer avsted på sine blå akkorder med bottlenecken og gitaren som sin nærmeste kompanjong hele veien fra da til etterpå. Jeg skal ærlig innrømme at jeg kunne tenkt meg tekstene nedskrevet foran meg her jeg sitter i Nye Funderinga's nydelige atmosfære, selv om jeg forstår det meste av hva mannen synger om. Hans små underfundigheter passer som fot i hose når vi vandrer på bluesens og fingerpickingens vakre men nådeløst stilfulle vinger."
The Wilhelmsens sier blant annet følgende i anmeldelse av platen Nye Funderinga fra 2016:
"Han minner meg om så mange hedersmenn, at jeg finner det håpløst å begynne med en eventuell oppramsing. Jeg kan likevel fort si at at han minner meg om en fyr jeg ofte var på konsert med på '90-tallet, og den mannen (den Østerikeren) heter Hans Theessink. Bjarte har den samme gitarstilen som Hans, selv om han har noen egne knep som gjør at tonene blir hengende igjen i lufta på en helt egen måte, egentlig lenge etter at de oppstod.
Tekstmessig er mannen en kløpper der han funderer avsted på sine blå akkorder med bottlenecken og gitaren som sin nærmeste kompanjong hele veien fra da til etterpå. Jeg skal ærlig innrømme at jeg kunne tenkt meg tekstene nedskrevet foran meg her jeg sitter i Nye Funderinga's nydelige atmosfære, selv om jeg forstår det meste av hva mannen synger om. Hans små underfundigheter passer som fot i hose når vi vandrer på bluesens og fingerpickingens vakre men nådeløst stilfulle vinger."